'; Alt var ikke bedre før | Klimahusets endringseksperiment
Jeg bor i Oslo med sønn på 11, samboer og den dansk-svenske gårdshunden Snoopy. Jeg jobber som kommunikasjonsleder i FutureBuilt, sykler til jobb hele året, flyr litt for mye, shopper nokså passe, skulle ønske jeg kom meg på skogstur litt oftere, hører mye på radio og liker å se film.
Min utfordring
Kjøttfri måned for hele familien - bacon til lørdag frokost tillatt.

Dag 21: Alt var ikke bedre før

Kan du strekke deg? Spørsmålet kom fra cChallenge i dag. Jeg burde sikkert ha svart på spørsmålet, men i stedet fikk jeg lyst til å fortelle om noe annet. Om hvordan det å strekke seg for oss, ganske sikkert kommer til å falle naturlig for de som er barn og unge i dag. For jeg har nemlig skikkelig tro på dem som vokser opp i dag, alt var slett ikke bedre før.

For én uke siden hadde vi foreldreovertagelse på skolen. For dere som ikke vet hva det er, er det altså at foreldrene stepper inn som vikarer for lærerne slik at de skal få litt ekstra tid til kursing. I klassen til sønnen min var det to andre foreldre og meg som var vikarer. Temaet for dagen hadde jeg foreslått, jeg ville gjerne at vi skulle ta utgangspunkt i at Oslo er valgt som miljøhovedstad i 2019. Ut i fra det skulle vi diskutere hvordan vi trodde fremtidens byer og bygg blir, og hele seansen skulle avsluttes med at barna lagde fremtidens hus med papp og lim. Det var kjempegøy å lage husene, det tror jeg alle syntes (både vi voksne og barna), MEN – det er jo så herlig å høre sjetteklassingene snakke om miljø! For dem er det liksom ikke noe stress at vi må begynne å leve mer miljøvennlig (som man kan få følelse av at mange på 40+ synes). Det er en selvfølge. Og så mye kunnskap de har! Husene kom med fasadeintegrerte solceller, grønne tak og vindmøller. Ja, vi som er voksne i dag må virkelig strekke oss for å holde tritt med dem som kommer etter oss, for disse barna er både visjonære og målbevisste. Det gjør meg optimistisk!

Til slutt – det er én ting vi ikke må glemme. Vi som er godt voksne  i dag, var redde for krig da vi vokste opp. De som vokser opp i dag, er redde for klimaendringene. For dem bør vi alle prøve å strekke oss. Alle klarer som kjent ikke å gjøre alt, men alle klarer å gjøre noe.

Illustrasjon: Grønt tak på boligblokk