'; Pia Bodahl | Klimahusets endringseksperiment
Jeg bor i Oslo med sønn på 11, samboer og den dansk-svenske gårdshunden Snoopy. Jeg jobber som kommunikasjonsleder i FutureBuilt, sykler til jobb hele året, flyr litt for mye, shopper nokså passe, skulle ønske jeg kom meg på skogstur litt oftere, hører mye på radio og liker å se film.
Min utfordring
Kjøttfri måned for hele familien - bacon til lørdag frokost tillatt.

Dag +4: Der kom desember!

Noen dager inn i desember er det på tide med noen oppsummerende ord om kjøttfri november. Hele familien har entusiastisk vært med, og jeg tror alle er godt fornøyde. Mann måtte ty til sandwich med kjøtt da kjøttfritt tilbud var ikke-eksisterende i avgangshallen på Charles de Gaulle-flyplassen i Paris. Sønn har spist kjøtt om det har vært menyen på Mat & helse (noe jeg på forhånd sa jeg syntes han skulle gjøre). Jeg har klart å holde meg kjøttfri.

Med desember sklir kjøtt inn i kostholdet vårt igjen, men kjøttfri november setter sine spor. Sønnen fortsetter med kjøttfri matpakke, vi har oppdaget at kjøttfri taco er knakende godt, og vi kommer også helt sikkert til å fotsette med vegetariske “kjøttboller”. Blant annet. Kan hende gjentar vi kjøttfri november til neste år, eller kanskje vi heller skal prøve oss på en annen utfordring, som for eksempel unngå matsvinn?

Det som er sikkert er at vi alle synes det har vært gøy å være med på prosjektet. Og med det sier jeg takk for oss for denne gangen, og illustrerer saken med en fantastisk vegetarisk salat jeg spiste i sommer. Det går an å spise godt også uten kjøtt:)

Dag 27: En pølse til

“Jeg tar en pølse til”, sa kollegaen min unnskyldende under lunsjen i dag og så skyldbetynget bort på meg. Pølsene, som er økologiske og tidligere frittgående (om dere forstår hva jeg mener) er erfaringsmessige meget gode, men jeg løftet allikevel ikke på et øyelokk. Og ble heller ei misunnelig. Som allergisk mot nøtter, blant annet, har jeg nok en fordel her. Jeg er nemlig vant til at folk koser seg med de lekreste nøttekaker mens jeg ser på, med kun en kaffekopp foran meg. Og det tror jeg faktisk at har kommet til nytte i min kjøttfrie måned når folk rundt meg har spist retter jeg egentlig liker veldig godt. Føles nesten litt som juks, akkurat det.

En liten stemningsrapport på dag 27.

Dag 21: Alt var ikke bedre før

Kan du strekke deg? Spørsmålet kom fra cChallenge i dag. Jeg burde sikkert ha svart på spørsmålet, men i stedet fikk jeg lyst til å fortelle om noe annet. Om hvordan det å strekke seg for oss, ganske sikkert kommer til å falle naturlig for de som er barn og unge i dag. For jeg har nemlig skikkelig tro på dem som vokser opp i dag, alt var slett ikke bedre før.

For én uke siden hadde vi foreldreovertagelse på skolen. For dere som ikke vet hva det er, er det altså at foreldrene stepper inn som vikarer for lærerne slik at de skal få litt ekstra tid til kursing. I klassen til sønnen min var det to andre foreldre og meg som var vikarer. Temaet for dagen hadde jeg foreslått, jeg ville gjerne at vi skulle ta utgangspunkt i at Oslo er valgt som miljøhovedstad i 2019. Ut i fra det skulle vi diskutere hvordan vi trodde fremtidens byer og bygg blir, og hele seansen skulle avsluttes med at barna lagde fremtidens hus med papp og lim. Det var kjempegøy å lage husene, det tror jeg alle syntes (både vi voksne og barna), MEN – det er jo så herlig å høre sjetteklassingene snakke om miljø! For dem er det liksom ikke noe stress at vi må begynne å leve mer miljøvennlig (som man kan få følelse av at mange på 40+ synes). Det er en selvfølge. Og så mye kunnskap de har! Husene kom med fasadeintegrerte solceller, grønne tak og vindmøller. Ja, vi som er voksne i dag må virkelig strekke oss for å holde tritt med dem som kommer etter oss, for disse barna er både visjonære og målbevisste. Det gjør meg optimistisk!

Til slutt – det er én ting vi ikke må glemme. Vi som er godt voksne  i dag, var redde for krig da vi vokste opp. De som vokser opp i dag, er redde for klimaendringene. For dem bør vi alle prøve å strekke oss. Alle klarer som kjent ikke å gjøre alt, men alle klarer å gjøre noe.

Illustrasjon: Grønt tak på boligblokk

Dag 20: Kokosbolle – garantert uten kjøtt!

De siste dagene har julematen begynt å vise seg overalt. Ribbe, julepølse, sylte, pinnekjøtt… Umulig å navigere seg gjennom butikken uten å se kjøtt. Jeg må innrømme at jeg fikk litt lyst på julepølse her om dagen, men det får vente en stund til. I dag koste jeg meg heller med en herlig kokosbolle, garantert fri for kjøtt. Og når jeg tenker etter – jeg pleier jo faktisk aldri å spise julemat i november, så alt er i grunnen helt som vanlig.

Dag 15: Nam!

For å være helt ærlig –  jeg synes stort sett ikke det er noe offer å være kjøttfri i november. I desember hadde det nok vært hakket tøffere (om ikke umulig), men det er utrolig mye god kjøttfri mat der ute. I går spiste jeg ute to ganger. Startet dagen med hotellfrokost. En utenbys venninne var på Oslo-besøk, og vi spiste frokost sammen på hotellet hennes. Knasende bacon og herlige lammepølser lokket, men det var helt uproblematisk å la det ligge og gå til de grillede rotgrønnsakene som tilbehør til speilegget i stedet. Og det bugnet av lekkerbiskener som ikke hadde gått på verken to eller fire ben på buffetbordet, så jeg led absolutt ingen nød.

Middag ble også fortært fra restaurant, og da falt valget på denne herlige “supersalaten”. Det jeg likte med nettsiden jeg bestilte maten fra, var at det var mulig å krysse av for “jeg er pescetarianer”, “jeg er vegetarianer”, “jeg er veganer” osv. Gjorde det utrolig lett å foreta riktig valg. Honnør til alle som tilrettelegger på denne måten! Et langt steg bort fra slik det har vært her i landet i mange år -nesten umulig å få tak i en vegetarisk rett. Jeg vet, for jeg har prøvd å finne gode restauranter når vi gjennom jobben har hatt foredragsholdere (særlig fra Storbritannia) som har villet spise vegetarisk. Ikke mye å velge blant da, nei. Men tidene forandrer seg, og heldigvis finnes det også god forandring:)

Dag 8: Skal, skal ikke…

Er invitert til en venninne om to uker. Skal jeg si i fra om at jeg har kjøttfri måned, eller skal jeg simpelthen bare ta det som det kommer og spise det jeg får? Ikke særlig keen på kun å spise tilbehøret, kjenner jeg. Jada, i-landsproblem – jeg vet!

Dag 6: Litt dårlig samvittighet

Litt dårlig samvittighet nå. Nei, jeg har ikke spist kjøtt, men jeg er i ferd med å lage matsvinn. Måtte skynde meg innom et bakeri for å kjøpe noe å spise mellom jobb og FAU-møte, og der hadde de altså ikke noe vegetarisk. Så dermed endte jeg opp med en deilig sandwich med fennikelsalamai som lukter fantastisk, men som ikke kommer til å bli spist. Ingen kollega her jeg kan gi den til. Så paradokset blir altså at jeg fremdeles holder meg kjøttfri, men kaster mat i stedet – og det er noe av det verste jeg vet. Bedre planlegging må til neste gang jeg skal kjøpe meg noe å spise, for sånn som dette kan vi ikke ha det.

Dag 4: Alt vel

Var litt spent på hvordan helgen skulle bli. Fredag var vi invitert på bursdag til en venninne. Jeg visste pizza sto på menyen (og var også med å lage den), så da gikk det greit å styre unna kjøtt. Lørdag skulle sønn i bursdag, og enda en gang ble det pizza. Elleveåringen er veldig motivert for prosjektet, men jeg har allikevel sagt til ham at det er helt greit om han spiser kjøtt når han er på besøk hos andre. Men pepperonien ble resolutt plukket av pizzaen. I dag skulle vi spise på restaurant etter teaterbesøk, og da var jeg også litt spent på om det kunne oppstå vanskeligheter. Men vi seilte trygt i havn alle sammen, så alt vel. Og uprøvde lissomkjøtt-produkter er kjøpt inn for å prøves ut i morgen. Spesielt pålegget er jeg spent på. Rapport kommer.

Dag -1: Et nytt og bedre liv?

Har litt en Jacob Sande-følelse her jeg sitter. I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv,
-trur eg. Slutt på kjøtt i en hel måned – med unntak av egg og bacon på lørdager. Det er et familierituale vi ikke hadde lyst til å gi slipp på, og er vel et av ukas høydepunkt fordi vi da vet at vi har to fulle dager foran oss hvor vi bare har fri. Og det er jo litt rart hvordan dette med mat er så tett knyttet til ritualer. Fårikål på høsten, ribbe til jul, lam til påske. Med andre ord – for oss kjøttspisere er det ofte kjøtt involvert. Og i morgen er det tid for den årlige høstutstillingen på skolen til elleveåringen, og da blir det å spise pizzasnurrer til inntekt for neste års leirskole. Må bare huske å finne meg noen vegetariske snurrer. Hils forresten på Snoopy – hun får lov til å fortsette med sitt vanlige kosthold – ingen kjøttfri måned der, nei.